Olena Nikolenko flyktet fra krigen i hjemlandet for drøyt syv måneder siden, og har på den tiden tilegnet seg kunnskap om norsk språk og tradisjoner. Olena har for tiden praksis som menighetsmusiker i Modum menighet, og vi møtte henne til intervju i Åmot kirke.
Fortell oss om din reise og hvordan du endte opp her i Modum?
«Dette er en lang historie, men her er kortversjonen: Den var ikke enkel, som for mange ukrainere etter krigen brøt ut. Vi måtte redde oss selv og livet vårt. Ønsket om å overleve brakte meg til Norge. Jeg reiste i 5 dager gjennom flere land, og desto lengere unna jeg kom, desto mer urolig og redd ble jeg for hva som ventet meg. Det er skummelt å tenke på selv i dag. Da jeg først kom til Norge, bodde jeg på et asylmottak i Råde kommune i tre uker. Etter disse ukene flyttet jeg til et nytt asylmottak i Hakadal i Nittedal kommune, hvor jeg bodde i to måneder og ventet på svar om bosted og permanent plass. Det var ingen enkel tid, men heldigvis, ble jeg kjent med mange fantastiske mennesker i tiden på asylmottaket. I september fikk jeg beskjed om at jeg hadde fått innvilget permanent bosted i Modum kommune. Nyheten var selvfølgelig veldig positiv, samtidig var jeg spent fordi jeg ikke kjente noen der. Det var vanskelig å ta avskjed med alle de jeg hadde blitt venner med, men heldigvis holder vi fortsatt kontakten. Nå er jeg her, og det er bra.»
Fortell oss litt om utdannelsen din, hvor du er fra i Ukraina og hvor du bodde før du kom til Norge?
«Jeg er fra Kherson. Byen ligger i sør-Ukraina hvor det er mye sol og et mildt klima. Jeg er utdannet klassisk pianist og musikkpedagog og gikk på høyskole og universitet i Kherson. Før jeg forlot hjemlandet, jobbet jeg som pianolærer og akkompagnør på musikkskole og ved universitet. Livet mitt er musikk, og jeg elsker å jobbe med det.»
Fortell oss hvordan du kom i kontakt med kirken i Modum?
«Første møte med kirken var faktisk ikke planlagt. Når jeg først kom til Modum, hadde jeg et brennende ønske om å spille piano igjen. Jeg hadde ikke spilt på seks måneder, på grunn av krigen, og jeg savnet det inderlig. Jeg hadde heller ingen penger til å kjøpe ett, så jeg spurte min rådgiver i flyktningtjenesten om hjelp. Rådgiveren anbefalte deretter å ta kontakt med kirken. Jeg var redd for å spørre. Ikke kunne jeg språket og kjente heller ingen. Ønsket om å få spille piano igjen gav meg allikevel motivasjonen jeg trengte til å ta kontakt, og plutselig var jeg innenfor døra. Jeg ble mottatt på best tenkelig måte og fikk umiddelbart benytte meg av flygel og piano i Åmot kirke, hvor jeg nå øver mange ganger i uken. Jeg gråt av glede! Uten hjelpsomme ansatte, vet jeg ikke hvor jeg ville vært i dag».
Hvorfor valgte du Modum menighet som praksisplass og hva har du lært så langt?
«Jeg valgte kirken som praksisplass fordi det falt nærmest det jeg hadde jobbet med tidligere. Det var også en sjanse til å forbedre piano ferdighetene mine og lære noe helt nytt, som for eksempel orgel, et instrument jeg lenge har vært interessert i og ønske å spille. Gjennom praksisen har jeg også lært å jobbe i team, forbedret norsk kunnskapene og hvordan jeg kan være nyttig for menigheten og kirkens besøkende.»
Olena har allerede startet å traktere orgelet - Foto: Mattis Moviken.
Menighetsmusiker Helge Nysted har vært hovedveileder og sier: «Olena har fra første stund vist seg som en dyktig og dedikert musiker, og et hyggelig menneske å jobbe sammen med. Hun har så langt spilt i forskjellige gudstjenester, messer, konserter og på skolearrangementer, både alene og i samarbeid med menighetens musikere og sangere. Hennes første gudstjeneste der hun hadde ansvaret for musikken alene var på selveste julaften! Tilbakemeldingene fra kolleger og fra menigheten har vært svært gode».
Kunne du tenke deg å jobbe i kirken i fremtiden?
«Absolutt! Jeg kunne gjerne tenke meg en jobb i kirken i fremtiden. Dette er en fantastisk arbeidsplass. Arbeidet er variert, og jeg føler allerede at jeg er nyttig for andre i staben. Det er ikke bare gudstjenestespilling. Å få jobbe sammen i et team med andre profesjonelle musikere, er også en mulighet til å utvikle min egen kompetanse. Jeg føler meg som en del av maskineriet, som jobber daglig for lokalsamfunnet og det beste for alle som bor her. Jeg har funnet et sted hvor jeg føler tilhørighet.»
Vi spurte kirkeverge, Nina Brokhaug Røvang, om situasjonen videre: «Olena har arbeidspraksis gjennom flyktningtjenesten to dager i uken frem til 1. mai. Da trer menighetsmusiker Helge Nysted ut i 1 års permisjon. Olena har derfor blitt tilbudt og takket ja til vikariatet som menighetsmusiker i 40% stilling. Vi er glade for det gode samarbeidet med flyktningtjenesten og gleder oss over å ha fått Olena som kollega og som en viktig ressurs inn i musikerstaben.»
Hvilke tanker har du om fremtiden i Norge og hva ønsker du å oppnå?
«Ved siden av praksis og kommende vikariat, ønsker jeg først og fremst å lære språket. Det er viktig for videre utvikling og for å leve selvstendig. Jeg er utrolig takknemlig for alt Norge, regjering og flyktningtjenesten har støttet meg med. Jeg føler at jeg har kommet langt siden jeg forlot Ukraina og innsett at musikken spiller en livsviktig rolle, ikke bare som jobb, men for min egen helse også. Jeg ønsker å utvikle ferdighetene mine og etter hvert undervise studenter her. Jeg er alltid klar for en utfordring.»
Til slutt: Hvordan kan kirken fortsette å støtte Ukraina og deres fremtidige flyktninger?
«Jeg tror kirken kan utgjøre en stor forskjell, nemlig fordi kirkesamfunnet er såpass verdensomfattende. I seg selv er dette en stor kraft som formidler tro, håp og kjærlighet. I praksis kan dette bety; veldedighetskonserter, møter og treff, hjelp med språk og inkludering inn i fellesskapet. For å skape dialog, må vi også snakke om krigen og dens komplekse utfordringer. La oss ikke bli likegyldige, alle har et valg og alle kan bidra med en eller annen form for hjelp. Krig hører ikke hjemme i en sivilisert verden.»
Aldri før har flere mennesker vært på flukt. Hver eneste dag tvinger krig og konflikt tusenvis av mennesker til å forlate hjemmene sine og alt de eier. De trenger din støtte! www.flyktninghjelpen.no